Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2012

Jeg prøver stort sett å fokusere på de positive tingene i livet mitt, det jeg får til. Ofte er det disse tingene jeg deler her. Kanskje er det dumt, kanskje gir det et feil bilde av hverdagen min og alvorlighetsgraden av sykdommen. Derfor har jeg bestemt meg for å dele dette med dere: (mer…)

Read Full Post »

1 1/2 ukes eremittilværelse er snart tilbakelagt, og det er 5 dager igjen – da avslutter jeg med den virkelig store testen: barnedåp på søndag. Bunadsskjorta er strøket og jeg har laget muslibarer jeg kan småspise på gjennom dagen. For lang tid mellom måltider er nemlig en av de største fallgruvene mine. (mer…)

Read Full Post »

Treffende.

Read Full Post »

Hvil i fred, farmor

Farmor gikk bort 22.03.2012, etter mange års sykdom.
Hun ble hele 90 år og 2 dager gammel, nesten som en litt ondskapsfull spøk fra naturens side – hun sa nemlig i mange år at hun ikke ønsket å bli så gammel som 90.

Farmor hadde Alzheimers.
På tross av at det er en forferdelig sykdom, tillot sykdommen meg å bli kjent med henne på en måte jeg opplever som fin. Hun hadde dager der hun, selv om hun var fullstendig klar over at jeg var barnebarnet Eivor, befant seg 60 år tilbake i tid der jeg parallelt med å være Eivor også var en jevnaldrende venninne fra da hun selv var i 20-årene. Da kunne hun snakke om alt fra farging av øyenbryn og sjefen på jobben sin til eksplosjonen på Bergen havn i 1944 – som om den var igår. De dagene hun var i denne tilstanden er de stundene jeg har satt mest pris på sammen med henne.

Farmor var syk lenge, de siste årene kom hun seg knapt nok ut, og måtte stå over mange festlige anledninger. Ikke så veldig ulikt min egen hverdag. Min siste lærdom fra farmor kom gjennom kusinen hennes under minnestunden. Kusinen siterte henne på dette:
«Sykdom bryter alle regler!».
Ord jeg skal ta til meg og huske på i min egen hverdag. Takk, farmor. For alt.

Read Full Post »

I lademodus.

De siste ukene har vært en formmessig berg- og dalbane. Jeg har skrevet om de første effektene av B-12 injeksjonene jeg får. Jeg er fortsatt klarere i toppen, restituerer meg raskere og er tilnærmet smertefri. Men etter den første oppturen jeg opplevde, kom sykdommen og beit meg i rumpa.
Det har seg nemlig slik at B-12 injeksjonene demper/fjerner en del symptomer (hvilket jeg generelt sett gleder meg stort over) – deriblant er «varselssignalene» om at jeg er i ferd med å bruke såpass med energi at jeg beveger meg ut av en vedlikeholdsfase blitt fullstendig utslettet. Før forløp det seg slik: «kjør – kjør – OBS! VARSEL! – velge om jeg skal gi meg nå, eller svi skikkelig for det etterpå». Nå er det derimot: «kjør – kjør – kjør – KRÆSJ! Smelle i veggen!».

Jeg må lære meg kroppen og sykdommen å kjenne på nytt. Den siste tiden har det skjedd litt for mye til at dette har gått naturlig. Derfor går jeg nå i lademodus. De neste par ukene skal jeg unngå å fylle opp kalenderen min, og unngå sosiale utskeielser. Ved å bli bedre kjent med kroppen min i en baseline-tilstand, kan jeg forhåpentlig finne nye varselssignaler. Kjenner jeg mine venner rett har dere stor forståelse for dette, og dere vet at avslag fra min side ikke er personlig på noen som helst måte!

…så gjenstår det å se om ambisjonene om noen ukers eremittilværelse holder vann. Wish me luck 🙂

Read Full Post »