Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2012

I siste nummer av magasinet Selvsagt! ligger det ved en liste over begreper som ofte brukes i omtalen av funksjonshemmede. Ordene er delt inn i «Anbefales», «Vær varsom» og «Skal ikke brukes».

I utgangspunktet et kjempebra initiativ! Døvstum og døvespråk/døvetolk står på «Skal ikke brukes»-listen, der de hører hjemme. Men så ser jeg at ordet hørselshemmet står som «anbefalt», mens bruk av ordet tunghørt frarådes. Det overrasket meg – nok til at jeg syns det fortjente et innlegg.

Hørselshemmet
Begrepet hørselshemmet har stadig vært diskutert innad i den aktuelle gruppen, det er en del som misliker ordet. Dette bunner bla. i at man ikke liker å se på seg selv som hindret/hemmet. Den debatten skal jeg ikke gå nærmere inn på her, men det er merkelig at man har ført opp et ord som anbefalt når det er problematisk og debattert blant dem begrepet favner.

Om man så tar til etterretning at hørselshemmet er OK mens tunghørt ikke er det, så dukker det opp en annen utfordring. I anbefaltlisten har nemlig hørselshemmet og døv blitt sidestilt, som om det er to undergrupper av nedsatt hørsel. Dette er feil. Begrepet hørselshemmet er en fellesbetegnelse på alle typer hørselsproblematikk, og inkluderer både døve, døvblitte, tunghørte, tinnitusrammede og alle andre som av en eller annen grunn ikke har en hørsel som fungerer optimalt. Med andre ord, et unyansert begrep som favner en stor gruppe. Hvis vi fjerner begrepet tunghørt, hvordan skal man da definere den gruppen som hører dårligere enn normalthørende, men som ikke er døve?

Tunghørt
Man kan selvfølgelig si mennesker med nedsatt hørsel, skal man være fryktelig politisk korrekt, men hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre det lett?

Uten at det er noe argument i seg selv: Jeg kan ikke huske å ha sett ordet tunghørt bli debattert noen gang. Derimot har jeg sett at enkelte har argumentert med at tunghørt kan erstatte begrepet hørselshemmet, og at man kan si «døve og tunghørte» istedet for «hørselshemmede». Jeg har aldri tenkt på at ordet kunne være problematisk før nå.

Noen vil kanskje hevde at tunghørt kan gi uvitende mennesker assosiasjoner til at vi har tungt for noe? Men skal man følge den logikken burde vel ordet svaksynt blitt kategorisert som frarådet i stedet for anbefalt? For folk kan jo tro at de er svake? Hvorfor er svaksynt OK, men ikke tunghørt?

Jeg syns til tider begrepshysteriet tar helt av, og savner ofte å kalle en spade for en spade. Vi bestemmer selv hva som skal ligge i definisjonen av et begrep, og jeg syns vi skal ta begrepene tilbake!

Nå kan jeg jo bare snakke for meg selv, men personlig har jeg ingen problemer med noen av ordene, og omtaler meg både som hørselshemmet eller tunghørt (samt døv, døvblitt eller CI-bruker) ut fra hva som er mest hensiktsmessig til enhver tid. Og det gjør jeg med rette:
At jeg er hørselshemmet er det ingen tvil om, siden det favner all hørselsproblematikk. Jeg ble født sterkt tunghørt. Pr medisinsk definisjon ble jeg døv som fjortenåring – altså døvblitt. Heldigvis ung nok til å lære meg tegnspråk skikkelig, og ende opp som kulturelt døv såvel som medisinsk. Men så er jeg blitt operert da, og dermed CI-bruker. Og CI-en gir meg en kunstig hørsel som gjør at jeg – når jeg ønsker det – i praksis er tunghørt igjen. Bare sånn for å gjøre forvrringen komplett.

Det er altså ingen av disse begrepene som plager meg. Mange spader kanskje, men de er spader alle sammen.

 

Er du uenig med meg? Kommentarfeltet er ditt!

 

 

Advertisements

Read Full Post »