Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Jeg låner ut bloggen til bloggløse Pia, som har noe på hjertet. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i alt hun skriver (Joda. Neida. Joda.)

Kjære alle som har Instagram på telefonen, ipad’en eller andre smarte duppedingser.

Jeg skjønner at ikke alle helt har forstått hvordan dette brukes, dog både jeg og andre forsøker å forklare dere dette gang på gang. Dermed har jeg bestemt meg for å skrive en liten bloggpost om dette, som jeg er så heldig å få putte inn på fantastiske Eivor sin blogg ^^ Blogging er ikke min sterkeste side, så bær med meg.

Hva legger man ut?

Ja, jeg forstår at mange liker å ta bilder av seg selv, og legge de ut når de tar et bilde de er fornøyde med. Helt greit. MEN å BARE legg ut bilder av seg selv, som det egentlig ikke er noe spesielt med, bare for å si «spist fisk til middag *tommel opp*» er egentlig ganske kjedelig. Iallfall når det kommer 14 slike om dagen, og ingen bilder av noe annet.

Det er LOV å tenke på hva man syns er interessant å se at andre legger ut bilde av, og å snu kameraet litt bort fra seg selv ^^ Jeg satser på at du har noen fine venner, en fin hund, finner en fin snegle i løpet av dagen, gamle skilter og biler eller kanskje et annet kunstnerisk motiv som bare MÅ vises til verden. Vis det til verden, da! ^^

Gymballen som ligger på stuegulvet eller vaskemaskinen din fra en lite spennende vinkel for å si «har trent» eller «vasker klær» er heller ikke spennende. Selv om jeg er sterk motstander av å skrive alt man driver med på facebook så la oss nå heller holde trivielle ting der, og la Instagram forbli kult en liten stund til. Den dagen en av mine venner legger ut bilde av doen sin og skriver den fengende teksten «vært på dass…» vet jeg ikke helt om jeg skal le eller grine. Du blir iallfall ikke fulgt lenger, for å si det sånn..

Det å tagge andre

Når du ønsker å tagge andre i bildet ditt bruker du en @ og skriver nicket til den som skal tagges bak. Eks: «@piayff». Da vil jeg få et varsel om at jeg er tagget, og kan gå inn å se hva jeg er tagget i.

Hvis jeg skriver til deg på ditt bilde, og du skal svare meg er det også viktig at du tagger meg for at jeg skal få et varsel om at du har svart. Eks: «@piayff : superkult at du blogger om instagram.» Det samme gjelder om du skal svare meg på noen andres bilde.

Hvis du kommenterer på MITT bilde trenger du derimot ikke å tagge meg, for da vil jeg få opp et varsel uansett.

#Hashtags

For de som ikke vet det ennå så kalles den tasten som heter «firkant» på telefonen for «hashtag» i internettverden.

Hashtaggen brukes til å tagge ting, for å få folk som er interessert i det samme som deg til å se på bildet ditt. Hvis jeg for eksempel vil se på bilder av dachser (ja, hunderasen…) så skriver jeg for eksempel #dachs i søkefeltet. Da får jeg opp alle bilder som er hashtagget med et ord som inneholder «dachs». Eks: «#dachs», «#dachshund», «#dachshundpuppy» og så videre i massevis.

En ting jeg finner veldig slitsomt er folk som bruker 140 hashtags på et bilde, og jeg kjenner mange som er enige med meg i dette. Eks «#meg #og #min #søte #kjæreste #ligger #i #senga #instacute #instapic #instaporn #instacouple #f4f #follow4follow #l4l #like4like».

For det første er det jo feil bruk av hashtags (i alle fall den første delen av eksempelet mitt…), og for det andre er det som sagt veldig slitsomt (spesielt når du deler det til facebook også, så folk som ikke er på instagram får opp 140 hashtags på veggen som ikke gir dem noe…).

Korrekt bruk av hashtags (hvis man absolutt må bruke de hele tiden) er ikke å ha de i hvert sitt ord, men å slå sammen ord slik at det blir en samlegreie. Gjerne da et ord som folk gjerne søker på, og andre bruker som hashtag. Hvis ikke er det for så vidt liten vits i å bruke det, da du ikke får noen hits.

Altså (for å ta en relativt godt brukt hashtag):

FEIL: «#den #følelsen»

RIKTIG: «#denfølelsen»

Og en ting til: ikke hashtag alle bildene av deg selv som «#kjekk» «#cutegirl» «#handsomedude» eller lignende. Det blir bare for kleint…

@Piayff ut.

Advertisements

Edit: Fjernet «Gis bort»-kategorien da alt enten er gitt bort eller blitt kastet.

Selges

Benkoppvaskmaskin: Bosch SKT5102SK. Kan kobles på kjøkkenspringen hvis man ikke har eget opplegg til oppvaskmaskin. Mål (H x B x D): 45x56x46 cm Pris: 1500.

Loftseng: Solgt

Vaskemaskin: AEG Lavamat LN 58459. Bruksanvisning medfølger. Mangler tømmeslange, kan kjøpes på Elkjøp for 299. Pris: 2500.

Expedithylle: Stor hvit Expedit med 5×5 skuffer. Står på lager for øyeblikket, men blir å få tak i rundt midten av oktober. Pris. 400

Mikrobølgeovn: Whirlpool MAX IL 10. Mikrobølgeovn som er tilpasset å stå i et hjørne. Bruksanvisning medfølger. Pris: 400.

Nå er jo årets parksesong over, men denne fortjener å nevnes likevel. Så kan du jo heller stille forberedt neste år.

Wicked Wedge er noe så genialt som en oppblåsbar ryggstøtte! Jeg er veldig glad i å tilbringe tid i parken, men jeg har ikke styrke nok i ryggen til å sitte uten støtte på et pledd. Desverre har jeg heller ikke styrke nok i armene til å bære med meg en fluktstol (dessuten misliker jeg å sitte og se ned på de jeg er sammen med, som sitter på et pledd), så en ryggstøtte man kan bære med seg i veska er midt i blinken!

Wicked Wedge er litt tung å blåse opp, og å presse luften ut av igjen. Men det at den er så lett å ta med seg i veska veier i veldig stor grad opp for det (og det går jo alltids an å be noen andre om å blåse opp/presse ut luften).

De første gangene jeg hadde med meg denne i parken følte jeg meg litt dum som satt og blåste opp noe som lignet på en luftmadrass. Heldigvis kom jeg fort over det, og hvis ikke mine sosiale antenner tar helt feil har jeg fått nysgjerrige og småmisunnelige blikk fra andre i parken (jeg velger hvertfall å tro det – det er mye koseligere enn å tro at de ler av hvor dumt det ser ut ;-))

Wicked Wedge kan kjøpes hos Coolstuff for 139,-
(Og for ordens skyld, dette er på ingen måte et sponset innlegg)

Lambertseter. Balkong. 2 soverom. Nær senteret.
Endelig kan vi slippe jubelen løs: Vi har kjøpt leilighet, og nå blir vi samboere!

Det siste døgnet har vært ulidelig nervepirrende!
Vi vant nemlig budrunde igår, og har ventet på avklaring av forkjøpsretten.


Sprett sjampisen!

This slideshow requires JavaScript.

Bilder fra prospektet på finn.no

I beste rosabloggstil har jeg funnet ut at jeg skal starte opprette en ny bloggkategori: «Eivor tipser». Ikke om klær, sminke eller mote, men produkter eller ideer som kommer til nytte i en hverdag med ME.

Først ut er en nyoppdaget liten skatt: Varmeplaster!

For å ta ulempene først: Du må desverre på apoteket over grensa for å få tak i disse. Jeg fant dem da vi var i bryllup i Sverige i helgen. Prisen er litt stiv, 108 SEK for fire plaster. Det tilsvarer vel litt i underkant av 100 norske kroner, altså 25 kroner stykket.

Så til fordelene: Varmeplasteret klistres på huden, hvor det gradvis varmes opp til 40 grader. Du kan ha plasteret på i inntil 10 timer. (Ja, du leste riktig! En hel dag, eller en hel natt om du vil.) Jevn varme, diskre skjult under klærne. Les mer om varmeplasteret her.

Min opplevelse kan oppsummeres i ett ord: Fantastisk! Jeg har stadig ømme, støle og vonde muskelspenninger og er avhengig av varme for å lindre og løse dem opp. Varmeflasker og varmepakninger fungerer når man kan sitte i ro i sofaen, men er en lite mobil løsning. Det var derfor kjærlighet ved første touch mellom varmeplastrene og meg! Etter å ha testet dem ut i løpet av helgen måtte vi rett og slett stoppe på apoteket enda en gang på vei hjem slik at jeg kunne kjøpe fler…

Secret agent

 

Som kjæresten til en tolk kjenner jeg meg veldig godt igjen!

Tegneserien That Deaf Guy, som kretser om en familie der far er døv og mor er tolk, har det med å ta små og store hendelser på kornet!

Sommer’n i år har vært trasig, så det gjelder å utnytte de få dagene den er noe å snakke om. Så snart sola titter frem flytter vi middagen ut i parken. At grillmat er godt er vel gammelt nytt.

Men nå har vi har sett oss lei på lunken mat som er rå i midten. Vi har lenge snakket om å kjøpe oss en liten bærbar kulegrill, og da sola atter tittet frem i helgen fikk vi nok: No more engangsgrill! Så sjekk ut den nye kule (pun intended) grillen vår’a:

Jeg simpelthen elsker fargen!
(Det kvalifiserer vel til voksenpoeng å investere i Weber-grill, dere?)

I dag måtte vi en tur ut til foreldrene til Kristian (eller, til huset deres rettere sagt – de er på hytta) for å hente noe, så da tok vi med det lille nye vidunderet opp til ei hytte i skogen der for innvielse. Så der satt vi, midt i ingenting (i følge GPS’en).
Idyll!

Fine, fine Kjæresten ❤

PS: På vei ut av skogen igjen så vi en elgku med to kalver. De var så nær at jeg er glad vi satt inne i bilen. Bare synd det var for mørkt til å ta bilde. Stor stas for ei byjente som meg, hvertfall!