Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘b12’

Ja, vi lever!

Den siste tiden har vi stått på hodet i malingsspann og esker. Begge soverommene måtte males, og med ett stykk fulltidsarbeidende(++) mann og ett stykk ubrukelig sofaslakt har ting tatt tid og alt annet blitt nedprioritert. Fortsatt gjenstår maling av diverse møbler, så vi kan nok ikke si oss ferdiginnflytta på denne siden av jul.

I mellomtiden kan du få en sneak peak av den nye fargen på soverommet, og av nattbordene av teak som nå er blitt hvite (måtte bare fire strøk til…)

Formen min fikk seg en kraftig nedtur i oktober siden den nye bydelen måtte få i stand sine egne vedtak på at hjemmesykepleien kunne komme og sette b12-injeksjoner. Det ble derfor et par ukers opphold, og jeg fikk en kraftig nedtur med sterke smerter og elendig allmenntilstand. Det kom seg heldigvis så fort jeg fikk satt injeksjoner igjen. Tror det blir lenge til neste gang jeg tør å pause i injeksjonene…

Sånn ellers er jeg overbevist om at vi har kjøpt en av byens mest ME-vennlige leiligheter. Beliggenheten er en drøm, med matbutikk og innvandrerbutikk (eller «på hjørnet» som den er blitt for oss) tvers over gata, samt kjøpesenter, kino, bibliotek og t-bane bare 200 meter vekk.
Ekstra bidrag til trivselen er det at det bor så mange fine kjentfolk i området – bare i den lille svingen som utgjør gata vår har vi to flotte sett med naboer!

Og sist, men ikke minst:
❤ Det er innmari stas å være samboere ❤

Advertisements

Read Full Post »

I lademodus.

De siste ukene har vært en formmessig berg- og dalbane. Jeg har skrevet om de første effektene av B-12 injeksjonene jeg får. Jeg er fortsatt klarere i toppen, restituerer meg raskere og er tilnærmet smertefri. Men etter den første oppturen jeg opplevde, kom sykdommen og beit meg i rumpa.
Det har seg nemlig slik at B-12 injeksjonene demper/fjerner en del symptomer (hvilket jeg generelt sett gleder meg stort over) – deriblant er «varselssignalene» om at jeg er i ferd med å bruke såpass med energi at jeg beveger meg ut av en vedlikeholdsfase blitt fullstendig utslettet. Før forløp det seg slik: «kjør – kjør – OBS! VARSEL! – velge om jeg skal gi meg nå, eller svi skikkelig for det etterpå». Nå er det derimot: «kjør – kjør – kjør – KRÆSJ! Smelle i veggen!».

Jeg må lære meg kroppen og sykdommen å kjenne på nytt. Den siste tiden har det skjedd litt for mye til at dette har gått naturlig. Derfor går jeg nå i lademodus. De neste par ukene skal jeg unngå å fylle opp kalenderen min, og unngå sosiale utskeielser. Ved å bli bedre kjent med kroppen min i en baseline-tilstand, kan jeg forhåpentlig finne nye varselssignaler. Kjenner jeg mine venner rett har dere stor forståelse for dette, og dere vet at avslag fra min side ikke er personlig på noen som helst måte!

…så gjenstår det å se om ambisjonene om noen ukers eremittilværelse holder vann. Wish me luck 🙂

Read Full Post »

I vinter har jeg vært veldig dårlig, og stort sett vært husbunden. De gangene jeg har dratt ut på noe, har det kostet mye i ettertid. Jeg følte meg mye bedre da vi var i sola i Egypt, men den magiske effekten avtok så snart vi var hjemme. Det har vært en helsikes tøff vinter. (mer…)

Read Full Post »